Houston, we got a problem

Lang tid siden forrige blogginnlegg, blant annet på grunn av diverse dataproblemer... Kanskje motivasjonen begynner å skranke litt også, men det snakker vi vel ikke om, eller?

Skolpcen min, også kjent som en Lenonvo-murstein på størrelse med et par skoesker fra 1980, bestemte seg plutselig for å ikke ville slå seg på. Jeg hadde jo selvfølgelig ikke giddet å ta backup siden juleferien, så plutselig hadde jeg mistet uttallige timer med arbeid. Fantastisk. Med sikkert mer flaks enn jeg fortjener, klarte en kompis å få tilgang til filene etter bortimot én times arbeid. Rimelig takknmelig, for å si det sånn.
Er det ikke et problem at skolelever har blitt så avhengige av pc? På Elvebakken VGS i Oslo, med Oslos høyeste inntakskrav, nekter elever å skrive for hånd. Nå har elever på alle videregående skoler i Oslo fått hver sin bærbare pc. Hvaskjer når denne utviklingen beveger seg nedover på alderstrinnene? Vil vi få et samfunn der 7-åringer nekter å skrive for hånd, fordi det går fortere på pc? Goodbye skjønnskrift.

Internett spiller en like stor rolle. Elevene er bundet av den nettbaserte læringsplattformens Fronters tøyler. Det er nesten komisk når undervisningen blir kvelt ved at elevene ikke får gjort noe de gangene internett på skolen er nede. Elektroniske hjelpemidler er nok helt sikkert positivt på mange måter, men det kan fort bli store negative konsekvenser, også. Forøvrig hører vi stadig maset om at norske elever gjør det dårlig i blant annet PISA-undersøkelser. Finland bruker minimalt med elektronikk i undervisningen. Finland topper listen.